I bygg- og anleggsprosjekter kan arbeidet bli forsinket, hindret og forstyrret på grunn av forhold som partene ikke regnet med på forhånd. Typiske eksempler er forsinkelser ved tegnings- og materialleveranser, forsinkelse og mangler ved det fysiske arbeidsunderlaget, endringer i kravene til arbeidsutførelsen, ekstraordinære værforhold osv.
Slike forhold kan påvirke arbeidsoperasjoner- og prosesser og eksempelvis føre til at entreprenøren må utsette arbeidet, endre rekkefølgen i arbeidet, utføre arbeidet i løpet av kortere periode, eller ikke like effektivt som planlagt og kalkulert. Spørsmålet i slike situasjoner er om entreprenøren kan kreve vederlagsjustering som følge av irrasjonell drift eller «plunder- og heft».
Standardkontraktene (NS) for utførelsesentrepriser og totalentrepriser har bestemmelser som gir entreprenøren rett til vederlagsjustering for «plunder- og heft» på nærmere vilkår. Dersom endringer i prosjektet, forsinkelse eller svikt ved byggherrens medvirkning eller leveranser fører til økte kostnader, kan entreprenøren kreve vederlagjustering. Denne regelen står i NS 8407 punkt 34.1. 3 og NS 8405 punkt 25.3.
«Totalentreprenøren kan også kreve særskilt justering av vederlaget som følge av økte utgifter på grunn av nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid som er en følge av forhold angitt i 34.1.1 og 34.1.2.»
Tilsvarende bestemmelser finnes standardkontraktene for underentrepriser, se NS 8417 og NS 8415. For det første er det en grunnleggende forutsetning for å fremme et slikt krav at forholdene som påvirker produktiviteten, skyldes forhold som byggherren har risikoen for. Derfor er det viktig at partene regulerer klart og tydelig i avtalen hvordan oppgavene er fordelt i prosjektet, hvilke forutsetninger som gjelder for fremdrift og gjennomføring av arbeidet osv. For det andre må entreprenøren varsle byggherren særskilt «uten ugrunnet opphold» etter at han blir eller burde ha blitt klar over at slike utgifter ville påløpe. Dersom de strenge varslingsfristene ikke holdes, vil entreprenøren tape kravet.
I tillegg stilles det krav til at entreprenøren sannsynliggjør at årsakene til utgiftene til «plunder og heft» ligger i forhold byggherren er ansvarlig for etter kontrakten. Høyesterett tok stilling til hvilke krav som gjelder til bevis ved plunder og heft- og forseringskrav som følge av forsinkelse eller svikt ved byggherrens leveranser eller medvirkning i en dom avsagt 26. juni 2019 mellom Hab Construction AS og Oppland Fylkeskommune (HR-2019-1225-A), «HAB-dommen», og uttalte at:
«Årsakssammenhengen må fastlegges i to trinn. Først skal det bevises at det foreligger forstyrrelser eller ineffektiv drift som følge av byggherrens forhold. Dette omfatter å føre bevis for at det har inntrådt forhold under arbeidet som er byggherrens risiko, hvilke arbeidsoperasjoner disse har påvirket, i hvilke perioder det har skjedd og hvilke konsekvenser i form av redusert produktivitet som dette har medført for entreprenøren. Når det er ført sannsynlighetsbevis for konsekvensene, må det deretter sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom disse og entreprenørens merutgifter».
Etter denne dommen har det knyttet seg en del usikkerhet til hvordan retningslinjene til Høyesterett vil bli praktisert. Enkelte har hevdet at vilkårene er så strenge at det i praksis vil være umulig å vinne frem med krav om «plunder og heft». Det er imidlertid flere eksempler på at entreprenøren har fått medhold for domstolene.
I en nylig avsagt dom 21. november 2024 fra Hålogaland lagmannsrett (LH-2024-84564) mellom Aritech AS (totalunderentreprenør) og Pilar Entreprenør AS (totalentreprenør), fikk totalunderentreprenøren tilkjent MNOK 7 for «plunder og heft» i prosjektet.
Lagmannsretten la til grunn at Aritech hadde en berettiget forventning om en relativt normal produksjonsrekkefølge på sine fag ut fra fremdriftsplanene vedlagt partenes kontrakt. Det ble videre konkludert med at årsaken til forsinkelser og en rekke forstyrrelser på arbeidet skyldtes totalentreprenøren. I bevisvurdering la lagmannsretten blant annet vekt på at det ble tatt videoopptak som dokumenterte manglende tilkomst og at ineffektiviteten ble beregnet fra uke til uke, basert på observasjoner på byggeplassen og timelistene for utført arbeid, sammenholdt med en produktivitetsfaktor for timeverkene. I denne saken fant lagmannsretten støtte i Høyesterett sine uttalelser HAB-dommen og uttalte at:
«Slik retten ser det ville det være bortimot praktisk umulig å identifisere hver enkelt arbeidsoperasjon som har vært påvirket av byggherrens forhold slik saken her ligger an. Det at Aritech har kommet for sent i gang med sine arbeider og derved ikke kunne produsere som forutsatt i sekvenser og i rekke følge opp mot andre fag har slik retten ser det påvirket hele produksjonen til Aritech etter dette. Om det skulle stilles krav til å identifisere hver enkelt arbeidsoperasjon, vil det være å stille kravene for høyt og gjøre det umulig for en entreprenør å vinne frem i en slik situasjon».
Dommen er konkret begrunnet og bygger på retningslinjene fra HAB-dommen. Den kan likevel tyde på at kravene til bevis- og dokumentasjon av «plunder og heft» ikke praktiseres like strengt som HAB- dommen tilsynelatende la opp til. Et tips til slutt: Entreprenøren bør sørge for å ha gode rutiner for avdekking, varsling og dokumentasjon av «plunder og heft» og ikke minst at dette gjennomføres underveis i prosjektet.
