Nye Orgalim leveringsbetingelser S 2022

Bryne 19. desember 2023

Advokat Lars Heskje

1. INNLEDNING

Orgalim (tidligere Orgalime) sine “General conditions for the supply of mechanical, electrical and electronic products” ble i oktober 2022 oppdatert fra forrige revisjon Orgalime S 2012 til Orgalim S 2022. Revisjonen er av mindre karakter, men det er gjort noen grep for å imøtekomme nye behov og klargjøre språket. Orgalim selv beskriver revisjonen slik: “the review work must be considered to be only an update of the S 2012 conditions”.

I denne artikkelen behandler vi Orgalim S 2022 (heretter «S2022») og ser på de viktigste endringene som er gjort fra forrige revisjon. Merk imidlertid at også Orgalim S 2022 S er revidert samtidig, dette er betingelser som benyttes i typesituasjonen hvor leverandør hjelper til ved kundens montering eller idriftsetting (tilsvarende den nordiske NMO 13).

2. Orgalim s 2022 – virkeområde

Det er lange tradisjoner for å benytte standard leveringsbetingelser i industrien. I norsk industrisammenheng er det særlig to «leverandører» av standard betingelser og kontrakter som er relevante og godt kjente. Det er Norsk Industri som sammen med sine søsterorganisasjoner i Norden leverer de nordiske betingelsene og Orgalim som har utarbeidet betingelser i europeisk (og internasjonal) sammenheng. De viktigste to standardene er henholdsvis NL17 og Orgalim S2012 som nå er oppdatert til S2022.

Begge disse aktørene har en rekke forskjellige standarder tilgjengelig til ulike formål. Aktørene gir ut sine egne versjoner av de fleste standardene, hvor disse benyttes i henholdsvis nordiske- eller europeiske (og internasjonale) kontraktsforhold. Eksempelvis benyttes standard betingelser NLM19 for levering med montasje. Dette tilsvarer standarden Orgalime SI14. For vedlikeholdsavtaler finnes NU15, NR15, som er tilsvarende Orgalime M17, R17.

Standardene er innholdsmessig ikke identiske, men kan i hovedsak sies å bygge på hverandre, med enkelte modifikasjoner. Eksempelvis har man i NL17 bestemmelser om dagmulkt ved forsinkelse, med en dagmulktsbegrensning på 10 prosent. I S2022 har vi tilsvarende bestemmelser om dagmulkt, men hvor dagmulktsbegrensningen er på 7,5 prosent.

De første «Orgalime 92» betingelsene var i stor utstrekning basert på den engelske versjonen av de nordiske betingelsene «NL 85». Disse ble i sin tid utarbeidet av de nordiske verksindustrienes bransjeorganisasjoner (den første var NL 57) på bakgrunn av standarden ECE 188 fra 1953. Det er altså tette bånd mellom de ulike industristandardene. Tallene bak de ulike standardene både for NL og Orgalim er en henvisning til årstallet når standarden ble publisert.

S2022 er primært ment for internasjonale kontrakter om leveranse av utstyr/komponenter som tilvirkes for en enkelt kjøper.

Betingelsene kan benyttes ved salg av komponenter og utstyr generelt, men først og fremst der hvor kjøperen bestiller et spesifikt produkt som deretter skal fabrikkeres, uavhengig av hvem som tegner opp eller prosjekterer løsningen/utstyret. Standarden kan også benyttes ved salg av mer standardiserte varer, men er da som oftest noe for omfattende.

Leverandøren skal altså ikke i typetilfellet montere utstyret hos kjøper eller sammen med kjøpers utstyr, og skal som utgangspunkt heller ikke levere andre tjenester sammen med hovedleveransen (vedlikehold, service, drift, mv.). Det er da andre mer egnede standarder tilgjengelig. Merk også at betingelsene ikke skal benyttes i forbrukersammenheng.

S2022 inneholder ikke endringsregler. Kjøper kan dermed ikke kreve endringer underveis i fabrikasjonen, og det er usikkert hvordan partene skal forholde seg til en eventuell endring sine konsekvenser i pris og tid. Dersom prosjektet er av en viss størrelse og endringer underveis i prosjektet er sannsynlig, kan partene enten håndtere dette som enkeltstående bestillinger, vurdere å ta inn en egen endringsmekanisme eller benytte en egnet standard.

Videre skal risikoovergangen ikke skje ved en avtalt overtakelse av utstyret, men ved de gjeldende INCOTERMS leveringsbetingelsene (dersom ikke annet er avtalt, benyttes «FCA», jf. S2022 artikkel 11). Dette i motsetning til hvis leverandøren også skal montere utstyret hos kjøper.

Dersom man ikke benytter S2022 eller tilsvarende betingelser, vil man måtte finne svar på eventuelle problemstillinger i bakgrunnsretten. Det vil i en norsk sammenheng som oftest være kjøpsloven som vil komme til anvendelse i de samme typetilfellene som er tiltenkt S2022. Det kan imidlertid oppstå usikkerhet rundt lovvalget, blant annet grunnet det internasjonale anvendelsesområdet. Se i tillegg nedenfor om tilsvarende problemstilling ved opphavsrettslig regulering.

3. ORGALIM S2022 – ENDRINGER FRA S2012

Orgalim har uttalt at de ikke har søkt å gjøre noen endringer i balansen mellom selger og kjøper. Det er imidlertid gjort noen materielle endringer, lagt til enkelte bestemmelser og endret på tekst for å klargjøre språket. Vi skal se på de viktigste endringene.

Definisjoner, artikkel 2

Orgalim har både i 2012 og 2022 tatt inn en egen definisjon av begrepet «Gross Negligence» («grovt uaktsomt»). I S2022 er ordlyden gjort noe mer tilgjengelig/lettfattelig.

S2012:

«an act or omission implying either a failure to pay due regard to serious consequences, which a conscientious contracting party would normally foresee as likely to ensue, or a deliberate disregard of the consequences of such an act or omission;»

S2022:

«a deliberate or reckless failure to take such care as is obviously required in the circumstances to avoid serious consequences for the other party;» (vår utheving)

Til sammenligning er grov uaktsomhet definert i norsk rettspraksis (Rt. 1989 s. 1318) slik:

«For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet.» (vår utheving)

Vi vil ikke redegjøre nærmere for innholdet i begrepet her, men konstaterer at selv om ordlyden er forskjellig i S2022 og alminnelig norsk kontraktsrett, er det et fellestrekk at terskelen for å konstatere grov uaktsomhet er høy.

Videre er begrepet “Contract Price» tatt inn med en egen definisjon, hvor dette skal utgjøre partenes «agreed price», enten denne er en «fixed price» eller «the revised price». Sistnevnte er tatt inn for det tilfellet at partene har avtalt en «price revision clause», eksempelvis valuta- eller indeksregulering.

Bestemmelser om prisregulering er imidlertid ikke tatt inn, så dette må partene eventuelt tenke på selv og ta inn bestemmelser om. Slike bestemmelser har som formål å flytte risikoen for markedsprisene og/eller råvarekostnadene over fra leverandør til kjøper. Hvis slike bestemmelser tas inn bør partene som minimum ha tenkt gjennom hvilken indeks som velges og hva som er start- og sluttidspunkt for reguleringen.

Immaterielle rettigheter og konfidensialitet, artikkel 5 og 6

De nordiske betingelsene fikk bestemmelser om immaterielle rettigheter i siste utgave NL17. Dette grepet gjøres også nå i S2022.

I hovedsak følger det av ordlyden at de immaterielle rettighetene skal tilhøre leverandøren, mens kjøperen mottar en ikke-eksklusiv lisens for å bruke utstyret. Dette skal gjelde også når utstyret er spesifikt utviklet av leverandøren for kjøperen, herunder eksempelvis at kjøperen også betaler utviklingskostnaden, dersom ikke annet avtales.

Videre er en eventuell kildekode til software også nå uttrykkelig sagt at tilhører leverandøren, og skal ikke utleveres til kjøper. Heller ikke oppdateringer er inkludert i avtalen med mindre dette fremgår uttrykkelig.

S2022 har dermed omtrent tilsvarende reguleringer for disse forholdene som det man finner i NL 17 artikkel 5-7.

S2022 har i tillegg tatt inn konfidensialitetsbestemmelser. I hovedsak er partene forpliktet til å fortie opplysninger som er deklarert som konfidensielle, eller som er naturlige at skal anses som konfidensielle – også dersom opplysningene er gitt muntlig.

Dette finner man ikke igjen i NL17 (men merk at i Norge kan de opphavsrettslige lovene om patent, design, vern av forretningshemmeligheter, mv. likevel kunne beskytte partene i mer, eller mindre grad).

Antagelig er S2022 sin ordlyd mer vidtrekkende og vil beskytte mer informasjon enn om man ikke avtaler dette nærmere og dermed lener seg på (den norske) bakgrunnsretten.

Se også nedenfor angående ansvar for brudd på immaterielle rettigheter.

Betaling, artikkel 20 (tidligere artikkel 19)

Betalingsmilepæler er et godt verktøy for å opprettholde likviditet i prosjektene, og vil normalt ivareta det vi kaller for “samtidighetsprinsippet” i tilvirkningsprosjekter. Prinsippet går kort sagt ut på “ytelse mot ytelse”, altså at den pågående arbeidsinnsatsen skal møtes med en jevnlig betaling. I S2022 har man videreført bestemmelse om betalingsmilepæler, men forenklet den noe. Samtidighetsprinsippet er ikke fullgodt ivaretatt, da en del av betalingen skal skje allerede ved avtaleinngåelse. Dette kan begrunnes fra leverandørsiden ved at leverandøren som oftest vil gjøre innkjøp av materialer for å tilvirke utstyret som kjøpes, og dermed får dekket inn deler av sin tidlige kostnad. Kjøper må på sin side vurdere om det er behov for å skaffe sikkerhet for delbetalingen siden man ikke mottar en motytelse før et stykke frem i tid.

Forrige revisjon (2012) delte betalingstidsmilepælene opp i tre; 1) en tredjedel av kjøpesummen kan faktureres ved avtaleinngåelsen, 2) en tredjedel når leverandøren varslet kjøper om at utstyret var klart for leveranse og 3) resterende når utstyret var komplett levert.

I S2022 er milepælene redusert i antall; 1) en tredjedel av kontraktsprisen kan faktureres ved avtaleinngåelsen, og 2) resterende når utstyret er levert.

S2022 er dermed mer i tråd med NL17, men ikke identisk. Etter NL17 kan det faktureres 40 prosent ved avtaleinngåelsen, og resterende når levert.

Mangelsansvar, kostnadsfordeling, artikkel 34 (tidligere artikkel 33)

Hvis leverandøren skal utbedre en mangel, kan det dukke opp en problemstilling om hvor vidt leverandøren skal dekke egne kostnader ved transport av personell, komponenter, mv. for å gjøre utbedringsarbeidene eller om kjøper er ansvarlig for noen av disse kostnadene. Slike fraktkostnader kan være omfattende, både som følge av lange distanser og størrelsen på utstyr og komponenter.

Leverandøren har et mer vidtrekkende ansvar for å dekke transportkostnader i den nyeste revisjonen S2022, men bare dersom de nødvendige forutsetninger er tatt inn i kontrakten, se straks nedenfor.

Eksempel:

Avtalen angir at leverandør skulle levere til kjøper i UK. Videre fremgår det av avtalen at kjøper (kun) skulle benytte utstyret i Brasil. Ved en utbedring, skal leverandør ved bruk av tidligere S2012 (og i nåværende NL 17) kun dekke fraktkostnadene frem til UK. Merkostnader utover dette (til Brasil hvor utstyret befinner seg) skal kjøper dekke.

I S2022 må leverandøren imidlertid selv dekke fraktkostnaden med utbedringsarbeidene hele veien til Brasil, forutsatt at partene har spesifisert i avtalen at bruken av utstyret skjer i Brasil.

Leverandører må dermed være ytterligere observant på dette når forespørselen og/eller avtalen inneholder opplysninger om et gitt brukssted (som ikke nødvendigvis er det samme som leveringsstedet eller INCOTERMS leveringsbetingelser). Dersom leverandøren ikke kan ta denne risikoen, bør han dermed ta forbehold mot dette. Kjøperen bør på sin side uttrykkelig spesifisere hvor utstyret skal benyttes i kontrakt, og gjerne belyse dette overfor leverandøren om bruksstedet er langt borte fra leveringsstedet, eller kjøpers base.

Er disse forholdene uklart beskrevet i avtalen, kan dette skape uenighet om fraktkostnadene ved utbedringen.

Partene vil nødvendigvis ikke diskutere risiko rundt en eventuell utbedring i forbindelse med avtaleinngåelsen – utstyret skal jo virke. Risikoen for fraktkostnader ved utbedring kan dermed bli vanskelig å prise og enda vanskeligere å argumentere overfor kjøper hvorfor skal prises.

Krenkelser av immaterielle rettigheter, artikkel 40-44

Ved krenkelse av immaterielle rettigheter ble det i tidligere S2012 ikke tatt inn spesifikke bestemmelser om hvordan partene skulle håndtere dette. Kjøper har imidlertid en mulighet til å forfølge en slik krenkelse gjennom de ordinære mangelsbestemmelsene med henvisning til ordlyden «faulty design» i S2012 artikkel 23.

I S2022 er brudd på immaterielle rettigheter særskilt regulert. Kort forklart er dette regulert på slik måte at leverandøren i hovedsak har risikoen for krenkelser av immaterielle rettigheter, men med begrensninger.

Leverandøren skal holde kjøper skadesløs for krav fra tredjepart, så lenge kravet er bekreftet gjennom en prosess som er akseptert av leverandør – «a final award or a settlement». Skadesløsholdelsen er imidlertid begrenset mot indirekte tap (loss of production, -profit, -use og –contracts).

Videre skal leverandøren etter artikkel 43 utbedre eventuelle krenkelser overfor kjøper, ved å

  • skaffe en bruksrett (lisens) til å benytte utstyret,
  • endre utstyret slik at det ikke bryter med rettigheter eller
  • bytte ut utstyret.

Det fremgår imidlertid av artikkel 41 at leverandørens ansvar for krenkelser er begrenset mot:

  • krav ut fra at utstyret benyttes i andre enn kjøpers land,
  • krav ut fra at utstyret benyttes utover hva leverandøren kunne forutse,
  • krav ut fra at utstyret benyttes i sammenheng med annet utstyr eller software som leverandøren ikke har levert, eller
  • design eller konstruksjon som er spesifisert av kjøperen.

Det følger ikke av avtaleteksten hvordan utbedringsplikten i artikkel 43 henger sammen med ansvarsbegrensningen i artikkel 41. Dersom eksempelvis utstyret er bygd av leverandør på kjøpers spesifikasjon, og det foreligger en krenkelse, vil artikkel 41 siste strekpunkt tilsi at leverandøren ikke er ansvarlig for krenkelsen, mens artikkel 43 likevel gir leverandør en plikt til å utbedre.

Tilsvarende bestemmelser finner man i NL17, hvor ansvarsbegrensningen fremgår av artikkel 39, og utbedringsplikten i artikkel 41. Artikkel 41 har imidlertid en direkte henvisning til artikkel 39: «Viser det seg å foreligge en krenkelse av patent, opphavs- eller annen immaterialrett som selgeren svarer for etter punktene 38 og 39, […]», altså avhenger utbedringsplikten av at leverandøren faktisk svarer for inngrepet. Det er gode grunner for at også S2022 skal forstås slik, men dette er ikke sikkert da det som nevnt ikke fremgår dette av ordlyden.

Merk at dersom utbedring av krenkelser feiler, har leverandøren ytterligere ansvarsbegrensninger knyttet til utbedringen gjennom at begrensninger ved ordinære mangelskrav direkte kommer til anvendelse. Kort forklart gjelder dette at ved prisavslagskrav dersom manglende utbedring er begrenset til 15 prosent av kontraktssum, og erstatningskrav ved heving er begrenset til 15 prosent av kontraktssum, se artikkel 37-39.

Sist nevnes at kjøper har en varslingsfrist «without delay» overfor leverandør fra han mottar et krav fra en tredjepart. Dette varselet har formkrav om å være skriftlig.

4. Oppsummering

Vi anbefaler generelt å benytte standard betingelser som alminnelige kontraktsbetingelser. Partene har dermed trygghet for at avtalen er velutviklet og helhetlig. Videre presumeres det at problemstillinger løses på en balansert måte. Det er heller ikke like stort behov for å forhandle og tilpasse avtalen for hver leveranse, noe som holder transaksjonskostnadene lavere.

Partene bør imidlertid kjenne til de ulike standardene og hvilken som er best egnet, samt hvordan de løser de ulike problemstillingene.

S2022 er etter vårt syn fortsatt balansert – kanskje med unntak av den nye artikkel 33 som i praksis kan virke i kjøpers favør.

Det er et naturlig utgangspunkt at leverandøren skal eie de immaterielle rettighetene, siden det i normaltilfellene vil være leverandøren som faktisk utvikler utstyret/komponentene og dermed opparbeider kunnskap, erfaringer og knowhow.

Det er også et naturlig (og vanlig) utgangspunkt at leverandøren et stykke på vei har risikoen for krenkelser av immaterielle rettigheter. Dette blant annet siden de er nærmest til å vite om eget marked og eventuelt konkurrerende virksomhets immaterielle rettigheter.

Standarden S2022 er blant annet tilgjengelig via Norsk Industri eller Orgalim sine nettsider.

Kontaktskjema

Spørsmål om eiendom og entreprise?

Opphavsrett © 2017 — 2024
Bjørnsen Advokatfirma | Personvernerklæring

Zebra Media Stavanger * Digital markedsføring og grafisk design