Advokat Trond Bjørnsen

Advokat Lars Heskje
lars@bjornsen-advokatfirma.no

Advokat Trond Bjørnsen
trond@bjornsen-advokatfirma.no

Etter at Helsedirektoratet den 12.03.2020 besluttet en rekke nasjonale tiltak for å forebygge og motvirke smitte av koronaviruset ble det klart at koronapandemien vil få konsekvenser også for pågående prosjekter i bygg- og anleggsbransjen samt oljeindustrien.

Bedriftene i disse bransjene forholder seg daglig til risiko i forbindelse med kontraktsinngåelse og gjennomføring av prosjekter, og er normalt godt rustet til å håndtere uforutsette begivenheter. Standardkontraktene som benyttes i disse bransjene har dessuten avanserte prosedyreregler som er utarbeidet nettopp med tanke på rasjonell behandling av hindringer og forstyrrelser.

Koronapandemien er likevel ekstraordinær og stiller partene på prøve når det gjelder administreringen og gjennomføringen av inngåtte kontrakter. Allerede finnes det flere eksempler på at leveranser og arbeid forsinkes, forstyrres og stopper opp som følge av koronaviruset. Vi vil derfor gi noen praktiske råd og påminnelser.

Hvem har risikoen?

Det er et grunnleggende kontraktsrettslig prinsipp at avtaler skal holdes slik de er inngått og at partene har risikoen for sine ytelser. I utgangspunktet forventes det at partene setter inn nødvendige ressurser for å overvinne vanskeligheter underveis, for å oppfylle til avtalt tid og med rett kvalitet.

I de fleste situasjoner vil risikoen for endringer og uforutsette forhold kunne plasseres enten hos kjøper eller selger. Enkelte typer risiko og begivenheter har partene likevel ikke muligheter til å påvirke, for eksempel krig, naturkatastrofer og epidemier. De fleste standardkontrakter regulerer derfor særskilt virkningen av slike uforutsette hindringer gjennom regler om force majeure, men bestemmelsene kommer sjelden til anvendelse. De siste dagers situasjon kan imidlertid sies å være i kjernen av virkeområdet.

Dersom fremdriften hindres som følge av et forhold utenfor partenes kontroll (force majeure), kan partene i kontraktsforhold på nærmere vilkår få krav på fristforlengelse. De ulike standardkontraktene regulerer dette i henholdsvis NS 8401 pkt. 11 (prosjekteringsoppdrag), NS 8405 pkt. 24.3 (utførelsesentreprise), NS 8407 pkt. 33.3 (totalentreprise), NF 15 art. 28 (fabrikasjonskontrakter), NTK 15 art. 28 (EPC/EPCI- kontrakter), NIB 16 art. 28 (underleverandør innkjøpskontrakter) og NL17 pkt. 45 (verksindustriens leveringsbetingelser). Også relevant lovgivning regulerer dette i eksempelvis bustadoppføringslova § 11, håndverkertjenesteloven § 28, og kjøpsloven § 27.

Hva er vilkårene for fristforlengelse?

I det følgende tar vi utgangspunkt i bestemmelsene i NS 8407. Vilkårene for at partene kan kreve fristforlengelse basert på force majeure etter NS 8407 pkt. 33.3 er kort oppsummert at:

  1. Fremdriften hindres,
  2. Fremdriften hindres av forhold utenfor partenes kontroll,
  3. Parten burde ikke tatt hindringen i betraktning ved avtaleinngåelsen,
  4. Parten kunne ikke med rimelighet ventes å unngå eller overvinne følgene av hindringen.

Hvis utførelsen av kontraktarbeidet påvirkes av en force majeure begivenhet, så vil entreprenøren ikke ha krav på vederlagsjustering for fristforlengelsen eller andre økonomiske konsekvenser av forholdet. Entreprenøren unngår imidlertid å komme i forsinkelsesansvar, forutsatt at kravet varsles på riktig måte (se nedenfor). Hvorvidt kravet har sitt grunnlag i en force majeure begivenhet, eller i forhold som ligger innenfor den andre partens risikoområde, har derfor stor betydning og må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

At koronaviruset vil kunne anses som et forhold utenfor partenes kontroll er klart. Imidlertid må det foretas en konkret vurdering i hver enkelt tilfelle om samtlige vilkår for fristforlengelse er oppfylte. Nedenfor vil vi gå gjennom varslingsreglene som totalentreprenøren må forholde seg til for at krav på fristforlengelse ikke skal tapes på formelt grunnlag.

Siden ansvaret for ytelsene (prosjektering, materialer og arbeid) kan være fordelt mellom flere aktører, minner vi om at det kan være aktuelt også for byggherren å påberope seg force majeure. Dersom byggherrens leveranser eller medvirkning rammes av koronaviruset, vil byggherren ha krav på fristforlengelse på samme vilkår som totalentreprenøren. I disse tilfellene har totalentreprenøren krav på mer tid, men ikke vederlagsjustering, jf. NS 8407 pkt. 33.3 fjerde avsnitt.                    

Hvorfor skal krav varsles?

Det gjelder en alminnelig lojalitetsplikt i kontraktsforhold. Det er et grunnleggende prinsipp som også er kodifisert i NS 8407 pkt. 3:

«Partene er forpliktet til å samarbeide og vise lojalitet under gjennomføringen av kontrakten».    

Det formaliserte og strenge varslingssystemet er et utslag av denne lojalitetsplikten og er blant annet begrunnet i byggherrens behov for samordning, styring og kostnadskontroll i prosjektet. Dersom koronapandemien påvirker fremdriften og økonomien i kontraktsforholdet, vil det altså ikke bare være lojalt å varsle byggherren som kontraktspart, men også nødvendig for at han kan foreta sine valg og iverksette nødvendige tiltak basert på foreliggende informasjon.

For totalentreprenøren er det nødvendig å varsle slik at krav ikke tapes på formelt grunnlag. Manglende varsel vil i utgangspunktet medføre at kontrakten må oppfylles til avtalt tid, uten hensyn til forsinkelsen som har oppstått på grunn av forhold utenfor totalentreprenørens kontroll.

Når må det varsles?

For at byggherren skal få mulighet til å treffe beslutninger i tide, er det nødvendig at varsling skjer hurtig. I de fleste standardkontraktene legges det opp til en underretningsplikt som er i begge parters interesse å overholde. Det heter i NS 8407 pkt. 33.4 at «han [skal] varsle uten ugrunnet opphold» om en vil gjøre gjeldende fristforlengelse.

Tidsspørsmålet, om varselet sendes hurtig nok, avhenger av hvor lang perioden er mellom entreprenøren får faktisk kunnskap om den aktuelle begivenhet som forårsaker forsinkelsen og selve varselet.

Ut fra den situasjonen og kunnskapen vi har i dag bør entreprenører umiddelbart gjøre seg opp en formening om det vil kunne oppstå forsinkelser i pågående prosjekter, og vurdere å sende et generelt varsel om mulige tidsmessige konsekvenser.   

Det finnes ikke noen klar grense for når man risikerer å ha oversittet ovennevnte frist, men det er klart at den som vil kreve fristforlengelse må handle raskt og som hovedregel er det snakk om dager og ikke uker. Dette kan imidlertid bli krevende om også administrasjonen/prosjektleder blir satt ut av spill på grunnlag av smitte, karantene mv., imidlertid er det ikke stilt store krav til innholdet i et slikt varsel, se straks nedenfor.

Det skal kort bemerkes at om mottakeren av varsel om fristforlengelse ønsker å gjøre gjeldende at det er varslet for sent, så må også dette gjøres «uten ugrunnet opphold», jf. NS 8407 pkt. 5 tredje ledd. I praksis vil det si så snart det er mulig, fordi ingen av partene trenger særlig lang tid til å vurdere og varsle et slikt standpunkt.

Hva skal det varsles om?

Det skal i første omgang gis et nøytralt varsel. Entreprenøren må henvise til det forholdet som man konkret mener begrunner kravet på fristforlengelse. Dette innebærer at forholdet som danner grunnlag for forsinkelsen – for eksempel at arbeidet må settes på vent på grunn av at underleverandøren av betongelementer er forsinket som følge av utbrudd av koronaviruset – må være med. Deretter bør det tas stilling til om det bare kreves fristforlengelse eller om det i tillegg skal kreves en vederlagsjustering (dersom forsinkelsen kan henføres til forhold som byggherren har risikoen for).

Det er ofte hensiktsmessig å bruke ferdig utarbeidede varslingsskjemaer som hvis utformet riktig kan være en god sjekkliste for å sikre at alle relevante varsler om krav tas med og begrunnes riktig. Ved koronapandemien kan det være nokså klart hva bakenforliggende årsak er, imidlertid kan det være et poeng og markere det nasjonale vedtaket som ga store utslag i bransjen og næringslivet for øvrig, jf. innledningsvis.

Hvordan skal det varsles og til hvem?

Varsler og krav skal fremsettes skriftlig og sendes til representanten til den andre parten i kontraktsforholdet, jf. NS 8407 pkt. 5. I all hovedsak vil kravet til skriftlighet også omfatte elektronisk korrespondanse så lenge epostadresse er spesifisert. Også referatene fra byggemøter (men ikke nødvendigvis andre type møter) er å anse som skriftlig iht. nevnte bestemmelse.

Hvem som er den rette representant fremgår av NS 8407 pkt. 9. Det er i utgangspunktet disse som skal fungere som de praktiske bindeledd i kontraktsforholdet og har, om ikke annet avtalt de nødvendige fullmakter til å binde partene.

Ofte sviktes det opp mot kontraktens regulering på dette punktet. Rådgivere, som byggeledere eller byggherreombud, mv., blir ofte enige med entreprenørens ansatte, dens formenn, baser og andre «på stedet» som ikke har kompetanse til å forplikte entreprenøren. Den praktiske konsekvensen er at det fort kan oppstå misforståelser og uklarheter med hensyn til hva som er avtalt, hvordan konsekvensene av koronapandemien skal håndteres i det aktuelle prosjektet mv.

Dersom varslingsreglene ikke praktiseres i samsvar med kontraktens system vil det dessuten senere kunne bli lagt til grunn at partene har avtalt seg bort fra de formelle bestemmelsene i kontrakten.

Overholdes ikke de praktiske varslingsreglene kan det videre oppstå tvil om hvem som har risikoen for en eventuell manglende kunnskap om varselet. Det klassiske tilfellet var brevet som forsvant i postgangen, mens dagens tilfeller eksempelvis omhandler IT-problemer. Om entreprenøren kan dokumentere at han har fulgt kontraktens prosedyre for utsending av varselet vil risikoen for manglende mottagelse av varselet flyttes over til mottaker.

Hvilken fristforlengelse kan kreves?

Myndighetenes tiltak gjelder foreløpig fra 12.03.2020 til 26.03.2020. Krav om fristforlengelse kan riktignok grunngis med disse tiltakene, men avgjørende for selve beregningen av fristforlengelsen er imidlertid den konkrete virkningen av hindringen i det konkrete prosjektet. Forelå det omstendigheter som gjør at arbeid på den kritiske linjen ikke blir påvirket, så vil det heller ikke skje noen forsinkelse. Med den kritiske linjen menes de aktivitetene som danner grunnlag for å beregne de fastsatte milepælene eller den planlagte sluttdatoen for prosjektet.

Det er den som krever fristforlengelse som har bevisbyrden for beregningen, det er dermed svært viktig at det fortløpende vurderes og dokumenteres de faktiske konsekvensene som inntrer.

Partene har en plikt til å begrense de negative konsekvensene som begivenheten forårsaker i prosjektet. Er denne plikten ikke overholdt kan dette få betydning for om kravet om fristforlengelse er berettiget.

Hvordan skal varselet følges opp?

Etter at parten har dannet seg en oversikt over situasjonen skal det videre gis en nærmere spesifisering av kravet om fristforlengelse, jf. NS 8407 pkt. 33.6:

«Når parten har grunnlag for å beregne omfanget, skal han uten ugrunnet opphold angi og begrunne det antall dager han krever som fristforlengelse. […]».

Totalentreprenøren bør straks etter å ha sendt det nøytrale varselet starte med å innhente informasjon som kan begrunne og spesifisere fristforlengelsen.

Oversittes fristen uten at totalentreprenøren følger opp det nøytrale varselet er utgangspunktet at kravet kan gå tapt. Totalentreprenøren har imidlertid anledning til å få fristforlengelse basert på hva den andre parten «måtte forstå».

Foreligger ikke en slik spesifikasjon fra totalentreprenøren kan byggherren sende en forespørsel om spesifikasjon av kravet på fristforlengelse. Forutsatt at formkravene til en slik forespørsel er innfridd så kan manglende respons fra entreprenøren kunne resultere i at kravet bortfaller helt.

Hva hvis avtalen ikke inneholder force majeure regler?

Det beror i utgangspunktet på bestemmelsen i avtalen og eventuelt en tolkning av denne om og hvordan partene har regulert risikoen for force majeure begivenheter.

Dersom det ikke er særskilte klausuler i kontrakten om force majeure, er det imidlertid holdepunkter for å kunne hevde at det vil foreligge en regel basert på alminnelige kontraktsrettslige regler. Bakgrunnsretten har en nokså sammenfallende regulering som i standardkontraktene av slike situasjoner, slik at hindringer som følge av koronapandemien vil kunne frita for leveringsplikt og/eller kunne gi grunnlag for vederlagsfrie fristforlengelser selv om det ikke er uttrykkelig regulert i kontrakten. Imidlertid vil de preklusive reglene om varslingsfrist neppe gjelde uten uttrykkelig avtale.

Hvordan håndtere risiko i fremtidige kontrakter?

Dersom man er i ferd med å inngå avtaler om rådgiverkontrakter, entreprisekontrakter, kontrakter om tilvirkning eller fabrikasjonsarbeid mv., må koronapandemien tas i betraktning og det vil trolig ikke være like aktuelt å fremme krav basert på reglene om force majeure.

I kontrakter som inngås basert på forhandlinger bør partene vurdere om det er behov for særskilt regulering av risiko knyttet til koronapandemien og om det skal utarbeides egne bestemmelser for dette. Tilbydere av varer, tjenester og bygg-, og anleggsarbeider bør vurdere å ta forbehold i tilbudene som tar hensyn til ulike konsekvenser ved og rundt koronapandemien.

Når det gjelder kontrakter som inngås basert på offentlige eller private konkurranser, minner vi om at forbehold eller avvik mot konkurransegrunnlaget vil kunne medføre at tilbudet skal avvises, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 24-8 og NS 8400 pkt. 6.4. Tas forbehold om leveringstid vil dette typisk representere et vesentlig avvik slik at tilbudet skal avvises. Leverandører bør i stedet vurdere å ta opp forholdet som spørsmål i konkurransen før tilbud blir inngitt, eller velge å avstå fra å delta i konkurransen som følge av at risikoen er for stor, eller ikke kan prises.

For oppdragsgivere er det sentralt å sikre at det grunnleggende formålet om effektiv ressursbruk og konkurranse ivaretas i en situasjon med koronapandemi, jf. lov om offentlige anskaffelser § 1 og § 4. Oppdragsgivere bør derfor vurdere å tilpasse konkurransegrunnlagene utfra situasjonen med koronapandemi, slik at kontraktsvilkårene blir rimelige og balanserte. I motsatt fall vil rasjonelle og profesjonelle leverandører fort velge å ikke delta i konkurransen.  

Advokatene Lars Heskje og Trond Bjørnsen i Bjørnsen Advokatfirma er spesialiserte på kontraktsrett innenfor bygg- og anleggsbransjen og oljeindustrien. Ta kontakt med oss om du har behov for å avklare din rettslige posisjon opp mot entreprenør, byggherre, leverandør eller øvrige aktører. Vi er fullt operative fra hjemmekontor og kan nås på:

 

Lars: T: 901 42 202 / lars@bjornsen-advokatfirma.no

Trond: T: 411 27 403 / trond@bjornsen-advokatfirma.no  

Kontakt

Trond Bjørnsen

T: (+47) 411 27 403
E: trond@bjornsen-advokatfirma.no

Lars Heskje

T: (+47) 901 42 202
E: lars@bjornsen-advokatfirma.no

Besøksadresse

Hetlandsgata 9, Forum Jæren, Bryne